Min første konsert!

04.05.2013
00:35

Nå skal jeg fortelle om min første konsert med Lido. Eller jeg har jo bare vært på en, men uannsett. Konserten var den 27.10.2012 på ISAK i Trondheim. Bare en advarsel, dette innlegget kommer til å bli ganske så langt. Virkelig den beste dagen i livet mitt! Våknet med masse forhåpninger og adrenalin i 9-tiden. Skulle ikke ned til byen for å møte de jeg skulle på konsert med før rundt kl 16.00, så jeg tenkte jo selvsagt at jeg hadde all verdens med tid. Men det endte opp med at jeg fikk det så travelt at jeg ikke rakk å rette håret (håret mitt blir ekstremt krøllete hvis jeg ikke retter det rett etter jeg dusjer), så håret mitt sto til alle kanter. Har faktisk aldri hatt så stygt hår som den dagen. Men jeg dro likevel ned til byen for å møte noen venner på cafeen som tilhørte konsertlokalet. Plutselig løfter jeg på hodet og får se selveste Lido stående over bordet vårt! Jeg blir jo så satt ut og sjokkert at jeg nesten ikke klarer å smile til han. Så begynner han å småprate litt med hver og en av oss. Han prater med meg til slutt, men jeg kommer ikke på hva han sa til meg en gang. Det eneste jeg husker er at han spurte om jeg hadde vært på en av konsertene hans før, noe som jeg ikke har. Så må han gå på lydsjekk. Etter han har gått har det ennå ikke gått opp for meg, jeg sitter der helt stum og ser ut i lufta. Først et kvarter etter sender jeg melding til flere av vennene mine, til og med til mamma, hahah. Så er det tid for konsert. Først spiller oppvarmingsbandet, som var overraskende bra! Så begynner bandet å rigge klart på scenen, kjenner jeg blir veldig glad bare for å se bandet. Så spilles introen, og plutselig dukker han opp på scenen. Etter konserten er jeg supergira! Har aldri hoppet og sunget så mye på ca to timer før. Kjenner at jeg har vondt i stemmebåndene. Så er det tid for å møte han. Vi venter, slik at vi er de siste til å møte han. Mens vi venter, ser jeg et par jenter som griner fordi at de har møtt han. Ironisk nok er det de to jentene som var minst engasjerte i musikken som gråter. Plutselig ser vi Cashmere Cat (DJen til Lido), så vi springer bort til han å spør om bilde. Føler meg relativt klein der jeg står, klarer jo ikke å få fram et ord til han en gang. Da vi har tatt bilder med han og snakket litt med badet, skal vi endelig møte Lido. Men da vi går for å møte han, har han dratt. Jeg blir jo hysterisk, men så sier en i bandet at han bare har dratt i garderoben for å skifte. Den følelsen jeg fikk da jeg fikk høre det, kan ikke beskrives. I mens vi venter på Lido, snakker vi enda litt mer med bandet (eller det vil si at de andre jeg er med snakker, jeg er selvsagt alt for beskjeden til å si noe til de). Uten at det er noe grunn til det, snur jeg meg å ser på døra der LidoLido skal komme ut fra. Så ser jeg at dørhåndtaket sakte blir tatt ned, jeg blir jo helt panisk, og får alle slags tanker oppi hodet. Da døren åpner seg, og jeg ser at det er han som står der blir jeg helt desperat. Jeg river tak i en av de som er med meg, å sier: "Der er han, der er han!" Han kommer bort til oss, og det er meg han møter på først. Det første jeg gjør er å spørre om jeg kan få en klem. Det får jeg naturligvis. Jeg benytter anledningen til å "lukte på han". Hahahah, høres ut som en stalker. Så blir vi tatt bilde av, og den beste dagen jeg har hatt så langt i livet mitt er blitt dokumert. Tidligere den dagen fikk jeg en plakat av ei dame som jobbet der, så jeg står klar med den og spør om jeg ikke kan få en autograf også. Det får jeg. De andre blir tatt bildet av og får autografer. Vi går utendørs, hvor turnèbussen til Lido og bandet står klar. Lido stopper utenfor, han tar opp en matboks fra sekken sin hvor det ligger brownies. Han fikk disse fordi han hadde bursdag dagen før. Han deler ut brownies til alle i bandet. Det er en igjenn, han spør oss som står å kikker på om ikke vi også vil ha en. Siden ingen av de andre reagerer rekker jeg hånda mi fremover mens jeg prøver å smile. Smilet kan jeg se for meg var helt mislykket, men men. Han rekker meg brownisen, som det viser seg er Endre som har baka, og sier "Så bra!". Så må de dra ifra oss, de sier "hade bra", og våre veier skilles. Så går vi mot bussholdeplassen, veldig mye lykkeligere enn noen gang før. På bussen oppdager jeg at mamma har prøvd å ringt meg 14 ganger uten hell. Klokka er jo tross alt over 00.00. Når jeg kommer hjem, oppdager jeg at skoene mine er fulle av blod.. Hadde fått store gnagsår på begge føttene fordi jeg hoppet så mye, men det har absolutt ingen ting å si. Når jeg tenker på det i ettertid, har jeg aldri vært så flau over min egen oppførsel, som jeg var den dagen. Men dagen var likevel fantastisk! NB NB: Ekstremt stygge bilder av meg medvirker i dette innlegget..

//Alle bilder tatt av meg

-Har du vært på Lido-konsert? 

GG4L <3 Julie

1 kommentar

Victoria 04.05.2013 09:24
Det er kjempe gøy på LidoLido-konsert!!!!

Skriv en ny kommentar

LidoLidofanblogg

LidoLidofanblogg 16, Trondheim
Dette er en fanblogg til verdens beste Peder Losnegård, bedre kjent som LidoLido. Her finner du siste nytt om Lido, og masse bilder. Følg med!

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Design

Lenker

hits